Til Minne

12/04-05  - 13/10-07 (Død pga ukjent sykdom)

Livet har skjeldent føltes så urettferdig som når jeg mistet Dilla, ikke bare var hun en fantastisk hund på alle måter - hun fyllte også opp ett stort tomrom etter Timo. Å miste henne bare ett år etter han føltes meningsløst. Hun ble bare 2,5 år gammel, hun hadde hele livet foran seg..........

Du er dypt savnet lille Dilla'n min...... din like finnes ikke.......

18/05-95  -  03/10-06 (Døde av kreft)

Vi vet at de lever kortere enn oss........... Vi vet at slutten alltid kommer for tidlig...... Vi vet at vi aldri vil bli klare for den dagen..... Vi vet at smerten vil være u-utholdelig....... Vi vet......... allikevel tar vi dem inn i våre liv og gir de våre hjerter.... For gleden over å få lov å dele disse få årene med dem er så uendelig mye større enn smerten ved å miste dem, og vi tenker skjelden på det vi vet vil komme der fremme, sorgen, smerten og de vanskelige valgene............ vi gjør det om igjen og om igjen.
Noen blir mer spesielle enn andre, noen stjeler både hjerte og sjel, når så tiden renner ut for disse er sorgen mer enn bare uendelig - man forstår plutselig hvor vondt det er når hjertet brister.............
Vi har mistet en stjerne, himmelen har fått en ny - den største og blankeste av dem alle - måtten den lyse til evig tid.

Takk kjære kjære Timo for alt du var og alt du ga........ du var enestående på alle måter, du var alt, jeg savner deg sånn ........

Jessy var importert fra Holland, en utrolig glad og positiv hund. Hun er mor til vårt A og B kull, i tillegg hadde hun ett kull hos kennel Woodshine.

Søte, snille, gode Vixen ble bare halvannet år gammel. Vixen var datter av Jessy, aktiv, smilende og vanvittig positiv i alt hun foretok seg. En hund man bare ble glad av å ha rundt seg. Å miste Vixen var bare usigelig trist og leit.

06/02-92  - 13/06-02 (avlivet pga slag)

Min første belger, og kanskje ikke så strømlinjeformet som man ønsker at de skal være. Allikevel var hun min Bonita, med alle særegenheter og til tider odde oppførsel.

Det som skulle vært 14 dager med miljøtrening ble til ganske nøyakti 10 år. 10 år med glede, frustrasjon og forbannelse - få hunder har lært meg så mye som henne.

Vakre, gode Billy - den perfekte førstegangshund for ei ung jente uten annen erfaring med hund enn turer med nabolagets firfotinger.

Med Billy ble min interesse for ett aktivt liv med hund lagt, vi trente ogkonkurrerte i både LP og Agility. Tross middels grad HD var Billy en svært aktiv, sunn og frisk hund - og med aktivitet holdt vi HD'en i sjakk, og frem til han på vårparten i 1995 falt ned en trapp og skadet ene hoften ytterligere hadde han ingen plager med hoftene. Plagene kom etter tre uker i ro grunnet skaden, forkalkningene kom fort og i løpet av få måneder gikk han fra å være en glad og aktiv gutt uten tegn til smerte - til å hyle hver gang han forsøkte å leve livet som han pleide - å ta avgjørelsen om å la han få slippe var utrolig vanskelig. Han kunne nok ha levd noen år på smertestillende, men det hadde betydd restriksjoner i aktiviteter og det ville han bare ikke vært lykkelig med - vakre gule gutten min som skviset seg ut av bilvinduet og gikk bananas på agilitybanen bare få uker før han ble avlivet. Han skulle såvisst ikke utelukkes fra moro.
Takk Billy for alt du var og alt du ga - det finnes ingen andre gulinger som deg.